Begynnelsen på slutten

Historien om den unge og berømte Harry Potter går mot slutten, men hysteriet rundt den berømte unge trollmannen har på ingen måte blitt mindre.

Denne anmeldelsen er kun av filmen og fra en «nøytral» anmelder. Boken har ikke blitt med i bedømmelsen.

Dette er filmen mange har benket seg utenfor kinoer for å få tak i billetter til. En ting er sikkert: En Harry Potter maraton, eller en oppfriskningen av den sjette filmen er lurt før du skal se Harry Potter og Dødstalismanene.

Lite magi
Filmen begynner i kjent stil, dog i en noe tristere setting enn vi er vant til. Nok en gang må Hermine (Emma Watson), Ronny (Rupert Grint) og Harry Potter (Daniel Radcliffe) gå i dekning for å unngå Voldemort og dødseterne. Vi får et gledelig gjensyn med den rødhårede Wiltersen familien, men gleden er kortvarig. Like fort som Hermine svinger tryllestaven, så er de borte.

Det meste av filmen består ene og alene av de tre hovedpersonene. Det er kanskje til stor glede for den aller yngste fansen, men vi skulle gjerne ha sett mer av Professor Snape, Gygrid, og til og med ”han hvis navn ikke må nevnes”, Voldemort.

Minner om «Twilight»
Filmen inneholder selvfølgelig mange effekter i kjent Harry Potter-stil. Likevel er det noe som mangler. Kanskje skyldes det fraværet fra Galtvort. Magien satt åpenbart i trollmannsskolens vegger og ikke utenfor, der handlingen er lagt i de to siste filmene. Noe som åpenbart har vært en utfordring for filmskaperne.

Her er det snakk om mye prat og filosofering fremfor trylling. Våre tre venner ligner mer på campingturister, fremfor fremtidige trollmenn og trollkvinne. Et trekantdrama utspiller seg også ute i skogen, og ligner besynderlig på en annen populær film i år, Twilight -Eclipse. Poenget med dødstalismanene er for lengst glemt.

Emma imponerer
Filmen begynner jo så bra, med et godt tempo og originale scener. Men i det du setter deg godt til rette og venter på at handlingen skal ta av, skjer det motsatte. Nå har ikke vi lest boken, men vi regner med at JK Rowling har laget mer spenning, enn det regissør David Yates gjør her.

Hadde det ikke vært for ”Ron” og husnissen Noldus (som vi er så glade for å se igjen), hadde vi sjeldent trukket på smilebåndet. Noen som overrasket positivt var selvfølgelig talentfulle Emma Watson. Det har vært både gøy og interessant å se hvordan hun har vokst som skuespiller gjennom årene, og hvordan hun i rollen som ”Hermine” bare har blitt bedre og bedre.

Dessverre holder filmen, publikum på pinebenken altfor lenge. Filmen er som en lang ventetid mot det som antagelig er mer spennende, nemlig slutten av Harry Potter-sagaen.

”Harry Potter og Dødstalismanene – Del 2” har premiere 15. juli 2011.

Terningkast: 3



Kilder: filmweb.no

Skrevet av: Femelle

Vis
Skjul