Den største feilen jeg gjorde var å tro at The Karate Kid var en barnefilm. Jeg har alltid forbundet Karate Kid med en tegneseriehelt på åttitallet. Altså, ikke noe for meg. Så feil kan man ta.

Underdog
Om du ikke kjenner handlingen fra før, her en liten oppsummering. Dre Parker (Jaden Smith) er en afroamerikansk gutt som må flytte fra Brooklyn til Beijing, Kina pga morens nye jobb. Etter et brutalt møte med Cheng (en Kung Fu-mester og den tøffeste gutten på skolen) begynner kampen om å passe inn i ny verden som den nye gutten på skolen. Heldigvis blir han overvåket av Mr. Han (Jackie Chan), som lærer han å oppnå respekt, disiplin og indre styrke i form av Kung Fu. The Karate Kid er rene tenåringsversjonen av David og Goliat.

Smith JR
Det er ikke vanskelig å se at lille veslevoksne Jaden Smith kommer til å bli en stor stjerne en dag. (Noe vi kanskje hadde en anelse om da vi nøt synet av hans lille brune skikkelse med afrohår i The Pursuit of Happiness). Jadens talemåte, kroppsspråk, bevegelser og hvordan han flørter med den unge fiolinisten Meiyng (Wenwen Han), får deg nesten til å glemme at gutten bare er 12 år. Ikke bare har han utseendemessige likheter med sin far, Will Smith, men skuespillertrekkene er definitivt også til stede. Du får bare lyst til å gripe tak i han og ta han med seg hjem.

Lærerikt
Aldri før hadde jeg trodd at jeg skulle bli fascinert over Kung Fu og Kina etter en tur på kino. Jeg kunne sett Dre (Jaden Smith) plukke opp, ned og henge på plass jakken sin i timevis (som er en av Mr. Hans øvelser). Og jeg fikk ikke akkurat mindre lyst til å gå den kinesiske mur etter en fantastisk filming av Kinas største attraksjoner. Det er ikke vanskelig å skjønne at The Karate Kid handler om så mye mer enn bare karate. Familieverdier, vennskap og kjærlighet står også sentralt. Kung Fu er den røde tråden i alle rollefigurenes liv som binder dem sammen.

Zwart suksess
Det hersket ingen tvil om at The Karate Kid ville bli en stor suksess med Will Smith som produsent og hans sønn i hovedrollen. Likevel måtte jeg se to ganger da det ble opplyst innledningsvis at Harald Swart var regissøren. Fredrikstad mannen var håndplukket av Smith selv til denne filmen. Og selv om jeg var skeptisk i begynnelsen skal jeg aldri undervurdere The Pink Panther 2 regissøren igjen.

Med denne nyskapningen av The Karate Kid har Zwart laget en film som alle vil elske. Den er søt, morsom, og spennende uten at det blir lagt for mye vekt på klisjéene. Den er på alle måter underholdende og unngår heldigvis alle unaturlige effekter. Den har alle de viktige kampscenene uten å gjøre de for usannsynlige. Filmen gir nytt liv til en gammel historie uten å gjøre skam på originalen. Og jeg sitter ikke igjen med et sterkt behov for å se originalfilmene.

The Karate Kid har vært en av sommerens store overraskelser på kino. En av de første reaksjonene etterpå, var at dette kan umulig være en spillefilm på hele to timer og 20 minutters. Satt vi der så lenge? Tida gikk jo kjempe fort. Med andre ord, gå å se The Karate Kid mens den enda går på kino. Det vil bli en opplevelse du sent vil glemme. The Karate Kid får et ganske høyt terningkast av meg. Det er lenge siden jeg har blitt så positivt overrasket av en film.

Terningkast: 5



Kilder: lovefilm.no, filmarkivet.no