New Yorks Hemmeligheter


New York er på mange måter en by som roper. På Times Square konkurrer reklamene om oppmerksomheten med blinkende lys og store oppslag. Men i The Big Appel er det noen få som velger en annen strategi. De velger å holde seg hemmelig …

 


Av: Marte Sigbjørnsen
Foto: Maren Eiane

En hemmelighet er noe av det mest fantastiske som finnes. Følelsen av å dele noe bare du, og et fåtall andre vet om. Å gjøre noe som er hemmelig kan vekke en indre rebell, eller barnet i oss. Vi har vel alle hatt en hemmelig hytte eller et hemmelig sted som bare du og noen av dine beste venner visste om. Og nettopp dette er det som gjør det så magisk. Kanskje noe av det beste ved en hemmelighet er det øyeblikket når du fortrolig deler den.

Please Dont tell

MOTSATT MARKEDSFØRING

På min reise gjennom storby-eventyret fasinerte det meg at noen restauranter og barer velger å gå mot­satt vei i forhold til resten av samfunnet med å ha et hemmelighetskonsept. Hvorfor velger de å holde seg skjult? Hvordan får folk vite om stedene? Det finnes overhode ingen form for markedsføring, så du må høre om stedene fra noen for å vite hvor og hva det er. Likevel klarte jeg etter litt leting å snuse opp tre hemmelige steder i New York. La Esquina, Burger Joint og PDT. Felles for alle tre er at de gjemmer seg bak en falsk fasade.

 

LA ESQUINA

La Esquina er en meksikansk restaurant, men fra utsiden ser det ut til å være et lite halvlugubert gate­kjøkken. Gatekjøkkenet heter The Corner, og ironisk nok betyr la esquina, the corner, eller hjørnet oversatt til norsk. Her finnes bare et par bord, og man kan sitte langs ved vinduet og spise fast food. Ikke noe å rope hurra for med andre ord. Om man ikke vet at det skjuler seg en meksikansk perle bak gatekjøkkenet, er det lett å bare gå forbi La Esquina. Men, man kan ikke bare troppe opp og tro man får komme inn. Du er nødt til å reservere bord 21 dager før du skal spise. Inne på gatekjøkkenet er det en svær svart dør der det står employees only. Overraskende nok er dette inngangen til La Esquina. Et smart trekk om man vil holde noe hemmelig! Her står det en mann i dress som vi henvender oss til. Etter at han forsikret seg om at alle som står på reservasjonen er der, slipper han oss inn døren, og vi sniker oss ned en trapp, gjennom restaurantkjøkkenet og inn i selve restauranten.

Til tross for at dette er et hemmelig sted, er det stappfullt av mennesker som koser seg med god mat eller en drink i baren. Det er utrolig å tenke på at alle som er her har reservert bord, og har planlagt denne kvelden tre uker i forveien! Maten smaker utrolig godt, og en kveld på La Esquina krydrer virkelig tilværelsen!

 

BURGER JOINT

Burger Joint har rykte på seg for å ha magisk gode hamburgere. Kanskje det er derfor de velger å holde seg hemmelige og litt ekslusive? Man må jo jobbe litt for å få tak i guleroten, ikke sant? Ikke vet jeg, men ble selvfølgelig nysgjerrig, og jakten på Burger Joint startet.

Vi får tips om at Burger Joint ligger inne i et hotell. Vi finner det angitte hotellet, men det er av en helt annen klasse enn det vi forventet å finne en Burger Joint i. Det teppebelagte gulvet og den klassiske musikken, gir hotellet et meget eksklusivt uttrykk. Vi surrer litt rundt, for hotellet er stort, men finner ingen Burger Joint. Ikke minst føler vi oss litt shabby, siden alle andre går i dress og fine klær, og pingvinene som jobber der kikker litt rart på oss. Vi finner derimot en barber-salong, og jeg spør barbereren fint om han kan fortelle oss hvor vi finner Burger Joint. Han ler litt. Vi er nok ikke de første som spør, og sier «Well, it’s supposed to be a secret, but it`s over there.» Han peker i retning av en smal korridor med svære, svarte gardiner, og i enden er det en bittelite neonskilt av en hamburger.

Burger Joint er en helt annen verden en hotellet utenfor. Her er tapeten dekket av skrift fra folk som har besøkt Burger Joint tidligere. Bordene er av tre, og bak en liten, travel disk står det et par burgerjenter i en os av hamburger. Her får du hamburgeren akkurat slik du liker den. Du velger steke grad og hva du vil ha på, og ikke ha på. Hamburgerne er virkelig magiske, og kanskje de smaker litt ekstra godt fordi de spises på en hemmelig plass? Prisen er relativt lav, med tanke på at du egentlig er inne på et dyrt hotell.

 

PLEASE DON`T TELL

Baren PDT, eller Please Don’t Tell er siste sted på skattejakten. Vi kommer til pølsesjappen Crif Dogs tidlig på dagen fordi vi vet at Crif Dogs og PDT har samme adresse. I og med at vi er der såpass tidlig på dagen har PDT enda ikke åpnet. Damen på Crif Dogs sier litt surt at baren ikke åpner før klokken 18, men viser oss hvor det er. Inngangen viser seg å være en telefonkiosk! Litt Harry Potter-aktig etter min mening, men veldig kult. Vi får beskjed om at vi må være der presis når de åpner for i det hele tatt få plass uten reservasjon. Det er rart at man kan være så fullbooket uten å gjøre noe som helst markedsføring for å få folk til å komme!

Ti minutter før PDT åpner, tropper vi opp igjen på Crif Dogs og stiller oss opp utenfor PDT. Vi er nest først i køen. Bak oss blir køen fort lang, og til slutt får vi komme inn i den lille telefonkiosken. Der henger en gammeldags dreieskive-telefon, og på lappen under blir vi gratulert for å ha funnet PDT. Videre må vi ringe et nummer, og etter litt venting åpner det seg en dør på andre siden og en mann stikker hodet inn.

kanin

Vi er egentlig fire stykker men i og med at vi ikke har reservasjon, får vi ikke lov å være mer enn tre stykk. Det ender med at to av oss går inn, og de stakkars andre to blir igjen på Crif Dogs og trøster seg med en episk pølse. Baren fylles fort opp. Det er kjøpeplikt, så vi blir litt selv om vi egentlig bare ville inn å kikke. Lyset er dempet, og det er en koselig atmosfære inne i baren. På veggen henger et kaninhode med solbriller på, som likevel gjør plassen litt twisted. Bak baren er det en skjerm som viser når folk kommer inn i telefonkiosken. Mens vi sitter i baren får jeg sjans til å stille bartenderen et par spørsmål.

– Hvordan får folk vite om denne hemmelige baren når den ikke blir markedsført?

– It’s all about word of mouth, forteller han. Og med dette virkemiddelet har baren gått bra i de fire årene den har eksistert. På vei ut legger vi merke til et par andre nordmenn. Vi spør også dem hvordan de fikk vite om PDT, og igjen er det jungeltelegrafen som er svaret. Deretter får vi beskjed av han som slapp oss inn, at vi ikke har lov til å stå i lokalet, og må derfor gå ut.

 

JUNGELTELEGRAFEN FUNGERER FORTSATT

Etter å ha besøkt de tre stedene, har jeg sett hvor stor betydning jungeltelegrafen har. Uten noe annen form for markedsføring, er alle stedene populære blant de som vet om dem. Det er spennende å dele med venner at du har vært på en hemmelig plass, og å avsløre hvordan man finner dem. Letingen er halve moroa, og når du er der føles det som om du er en del av hemmeligheten og mystikken. Kanskje vi føler oss litt spesielle og litt rebelske når vi er her også, selv om vi ikke gjør noe direkte ulovlig.

Alle stedene jeg har besøkt har egne regler du må følge, som ikke hadde fungert på andre restauranter og barer. Da ville de fremstått som overlegne. Men på de hemmelige stedene blir det på en måte regler du må følge for å være med i klubben.

 

Navnene på stedene appellerer til følelsen av å være litt på kanten. La Esquina, hjørnet, er en plass folk med ugler i mosen kanskje møtes for å gjøre eller snakke om noe litt utenfor samfunnets normer. Burger Joint kan hørres ut som en lugubert sjappe. Please Don’t Tell sier jo seg selv. Dette sier man ofte etter man har fortalt noen en hemmelighet.
Nøyaktig hvor La Esquina, Burger Joint og PDT er, er en hemmelighet jeg ikke avslører.

Det får du finne ut av selv!

Skrevet av: Maren Eiane

En kommentar om “New Yorks Hemmeligheter

  1. Veldig bra skrevet. Gleder meg til å dra tilbake til NY. Skal lete opp hemmelige plasser på forhånd. Takk for tips.

Legg igjen en kommentar