Kredittkort med rabatter: slik regner du ut om rabattene faktisk lønner seg

Hva menes egentlig med «kredittkort med rabatter»?

«Rabatt» er en samlebetegnelse for ulike fordeler du opptjener ved å bruke kortet. Felles for dem er at en del av det du bruker, kommer tilbake til deg – enten som penger, som poeng, eller som en lavere pris hos bestemte butikker. Et kredittkort med rabatter skiller seg dermed fra et rent betalingskort ved at selve bruken gir deg en målbar fordel.

Det er viktig å skille mellom rabatten og kreditten. Rabatten er markedsføringen som lokker deg til å velge kortet, mens kreditten er en kortsiktig lånemulighet med en rente som kan bli høy om du ikke betaler i tide. De to henger sammen: rabatten er bare en ren gevinst så lenge du behandler kortet som et betalingskort og gjør opp hele saldoen hver måned.

Mange forveksler dessuten rabatt med rentefri kreditt. Den rentefrie perioden – tiden fra du handler til fakturaen forfaller – er en fordel i seg selv, men den er ikke en rabatt. Den gir deg bare utsatt betaling, ikke penger tilbake.

De vanligste rabattformene – og hva de er verdt

Rabatter på kredittkort kommer i flere varianter, og verdien avhenger av hvordan du handler. Her er de typene du oftest møter i det norske markedet.

• Cashback (penger tilbake): En fast prosent av kjøpesummen tilbakeføres, ofte som en årlig utbetaling eller et fradrag på fakturaen. Enkelt å forstå, men prosenten er gjerne lavere på generell handel enn på utvalgte kategorier.
• Drivstoffrabatt: Et fast ørebeløp spart per liter hos bestemte bensinstasjoner. Verdt mye for storkjørere, lite for den som sjelden fyller. Et eget bensinkort kan være verdt å vurdere hvis dette er hovedbehovet.
• Bonus- og fordelsprogram: Du tjener poeng eller bonus som kan brukes på reise, varer eller hos partnere. Verdien per poeng varierer, og poeng kan ha utløpsdato.
• Partner- og kjederabatter: Kortet er knyttet til en butikkjede eller et samvirke og gir ekstra rabatt eller opptjening når du handler der. Mest verdt om du allerede er en lojal kunde.
• Velkomsttilbud: Ekstra rabatt eller bonus de første månedene. Et engangsbeløp som kan være hyggelig, men som ikke bør være avgjørende for valget av kort du skal bruke i årevis.

Slik regner du ut nettorabatten din

Bruttorabatten – prosenten som står med store bokstaver i annonsen – er sjelden det du sitter igjen med. For å finne den reelle verdien må du trekke fra kostnadene ved å ha kortet og se det opp mot hvor mye du faktisk handler. En enkel regnemetode ser slik ut:

Først anslår du hvor mye du vil bruke kortet på i løpet av et år. La oss si 60 000 kroner. Med to prosent cashback gir det 1 200 kroner i brutto rabatt. Fra dette trekker du årsavgiften – har kortet for eksempel 295 kroner i årsavgift, sitter du igjen med 905 kroner. Det er nettorabatten din, forutsatt at du betaler hele saldoen hver måned og dermed ikke betaler en krone i rente.

Det avgjørende leddet er rentekostnaden. Hvis du derimot lar deler av saldoen stå og betaler renter, må også den summen trekkes fra. Og fordi kredittkortrente typisk er svært høy sammenlignet med rabattprosenten, vil selv noen få måneder med ubetalt saldo som regel utslette hele gevinsten. Da er rabatten i praksis negativ.

Når lønner et rabattkort seg – og når gjør det ikke det?

Et rabattkort er et godt valg under noen ganske bestemte forutsetninger. Det handler mindre om hvilket kort som har den høyeste prosenten, og mer om hvordan du bruker det.

For mange er konklusjonen at et enkelt kort uten årsavgift, kombinert med disiplin til å betale i tide, gir et bedre samlet resultat enn et kort med høy rabatt og høy avgift. Vil du sammenligne flere alternativer side om side, kan du bruke en oversikt over kredittkort eller en lånekalkulator for å se hva ulike vilkår faktisk betyr i kroner for deg.

• Det lønner seg når: du betaler hele saldoen hver måned, handler nok til at nettorabatten overstiger årsavgiften, og velger et kort hvis rabattprofil passer ditt faktiske forbruk (drivstoff, dagligvarer, reise).
• Det lønner seg ikke når: du av og til lar saldoen stå og betaler renter, handler så lite at årsavgiften spiser opp rabatten, eller velger kortet for et velkomsttilbud du ikke trenger.
• Vær oppmerksom på: at rabatter kan friste til mer forbruk enn du ellers ville hatt. En rabatt på fem prosent er ingen besparelse hvis den får deg til å kjøpe noe du ikke trengte – da har du brukt 95 prosent unødvendig.
• Tenk langsiktig: velkomsttilbud varer noen måneder, men kortet beholder du i årevis. Vurder de løpende vilkårene, ikke engangsbonusen.

Ansvarlig bruk og risiko du bør kjenne til

Kredittkort er en form for usikret kreditt, og rabatter endrer ikke på det grunnleggende: du tar opp et lån hver gang du handler. Forbrukslån og kredittkortgjeld er blant de dyreste gjeldsformene i norsk privatøkonomi, og rabatter må aldri bli en grunn til å bruke mer enn du har råd til å betale tilbake ved forfall.

Skulle du havne i en situasjon der saldoen vokser og blir vanskelig å betale ned, er det bedre å handle tidlig enn sent. Å samle dyr kredittkortgjeld i et rimeligere lån gjennom refinansiering kan redusere den totale rentekostnaden betydelig. Har du fått betalingsanmerkning, finnes det egne løsninger for lån med betalingsanmerkning, men vilkårene er da ofte strammere.

Et siste råd: les vilkårene før du opptjener. Rabatter kan ha tak, unntak og kategorier som ikke teller med, og bonuspoeng kan ha utløpsdato. Den reelle verdien er det som står i de små bokstavene, ikke i overskriften.

Representativt eksempel

Ofte stilte spørsmål

Er rabatter på kredittkort egentlig gratis penger?

Bare hvis du betaler hele saldoen ved hvert forfall. Da utnytter du den rentefrie perioden, og rabatten blir en ren gevinst. Lar du saldoen stå og betaler renter, vil rentekostnaden nesten alltid være høyere enn rabatten, og du taper penger totalt sett.

Hvordan regner jeg ut om et rabattkort lønner seg for meg?

Anslå hvor mye du handler med kortet per år, gang med rabattprosenten for å finne bruttorabatten, og trekk fra årsavgiften. Resultatet er nettorabatten din – forutsatt at du betaler i tide og ikke betaler rente. Overstiger nettorabatten årsavgiften klart, kan kortet lønne seg.

Hva er forskjellen på cashback og rabatt?

Cashback er én form for rabatt der du får en fast prosent av kjøpesummen tilbake som penger. Andre rabattformer gir bonuspoeng, lavere literpris på drivstoff eller ekstra avslag hos bestemte kjeder. Cashback er ofte enklest å verdsette fordi gevinsten er i kroner.

Bør jeg velge rabattkort eller et kort uten årsavgift?

Det avhenger av forbruket ditt. Handler du mye i kortets rabattkategorier, kan et rabattkort med årsavgift gi mest igjen. Handler du lite, starter et kort uten årsavgift alltid på pluss-siden. Regn ut nettorabatten din i begge tilfeller før du bestemmer deg.

Kan jeg bruke et rabattkort til å finansiere større kjøp?

Det frarådes. Kredittkort har høy rente, og som det representative eksempelet viser, koster kreditten langt mer enn rabatten er verdt. Skal du nedbetale et større beløp over tid, er et forbrukslån eller refinansiering med lavere rente normalt et rimeligere alternativ.

Hva skjer hvis jeg ikke klarer å betale kredittkortregningen?

Da begynner renter å løpe, og gjelden kan vokse raskt. Ta kontakt med långiver tidlig, og vurder å samle gjelden gjennom refinansiering for å få lavere rente og bedre oversikt. Jo tidligere du handler, desto mindre blir den samlede kostnaden.

Kilder

• Finanstilsynet – om kredittkort og forbrukslån
• Forbrukerrådet – økonomi og betaling
• Finansportalen – sammenlign kredittkort
• SIFO – referansebudsjettet