Søke kredittkort: slik gjør du en trygg søknad – og hva banken faktisk vurderer

Hva skjer egentlig når du søker kredittkort?

Når du sender en kredittkortsøknad, starter banken en kredittvurdering. Den henter inn opplysninger fra et kredittopplysningsbyrå og kobler dem med inntekten du oppgir og bankens egne regler. Målet er å vurdere om du sannsynligvis vil betale tilbake det du bruker. Selve kredittkortet er en revolverende kreditt: du får en ramme, og du kan bruke, betale ned og bruke igjen innenfor den.

En viktig detalj mange overser: hver søknad utløser et oppslag som registreres. Du får selv et såkalt gjenpartsbrev som viser at en kredittsjekk er gjort. Et enkelt oppslag er normalt ikke negativt i seg selv, men mange søknader på kort tid kan gi inntrykk av at du er desperat etter kreditt, noe som kan telle imot deg hos neste långiver.

Får du ja, tildeles du en kredittgrense basert på betalingsevnen din. Den kan være lavere enn det maksimale kortet tilbyr. Får du nei, har du etter personopplysningsreglene rett til å få vite hovedårsaken til avslaget.

• Søknaden er gratis og uforpliktende – du må aktivere kortet før det gjelder.
• BankID brukes til å signere og bekrefte identiteten din.
• Kredittgrensen settes ut fra betalingsevne, ikke ut fra hva du ønsker.
• Du kan takke nei selv etter innvilgelse uten kostnad.

Sjekklisten: dette bør du ha klart før du søker

En komplett og korrekt søknad behandles raskere og gir færre avslag på grunn av manglende opplysninger. Samle informasjonen før du begynner, så slipper du å avbryte underveis.

De fleste banker spør om de samme tingene. Har du tallene foran deg, unngår du å gjette – og feil tall kan i verste fall føre til avslag eller en lavere grense enn du kunne fått.

• BankID for signering og identifisering.
• Brutto årsinntekt før skatt, og gjerne siste lønnsslipp eller skattemelding som referanse.
• Oversikt over samlet gjeld: forbrukslån, billån, boliglån, studielån og eksisterende kredittkort.
• Boutgifter og om du eier eller leier.
• Antall personer du forsørger.
• Fast e-postadresse og mobilnummer for kommunikasjon og gjenpartsbrev.

Hva banken vurderer i kredittvurderingen

Bankene bruker scoringmodeller, men de hviler på noen gjennomgående faktorer. Jo bedre du scorer på disse, desto høyere er sjansen for ja og en romslig kredittgrense.

Ingen enkeltfaktor avgjør alene. En lav inntekt kan veies opp av lite gjeld og plettfri betalingshistorikk, mens høy inntekt med mye eksisterende kreditt likevel kan gi avslag fordi den samlede gjeldsbelastningen blir for stor.

Vanlige grunner til avslag – og hva du kan gjøre

Et avslag er ikke nødvendigvis en blindvei. Forstår du årsaken, kan du ofte rette opp og søke på nytt senere med bedre odds. Etter avslag har du rett til å få oppgitt hovedårsaken, og du bør be om den.

De vanligste årsakene er gjengangere. Mange av dem handler mer om timing og dokumentasjon enn om at du er «for dårlig» kunde.

• Betalingsanmerkning: den tyngste avslagsgrunnen. Anmerkningen må gjøres opp og slettes før en ny søknad har mening. Se vår guide til lån med betalingsanmerkning.
• For høy samlet gjeld: har du allerede flere kort eller forbrukslån, kan rammen være «full» etter gjeldsreglene. Vurder å samle eller nedbetale først.
• For lav eller udokumentert inntekt: nyutdannede, studenter og selvstendig næringsdrivende møter ofte dette.
• Kort botid i Norge: mange banker krever noen års folkeregistrert botid.
• Feil eller mangelfulle opplysninger i søknaden.
• For mange ferske kredittsjekker.

Slik søker du steg for steg

Selve søknaden er rett frem når forberedelsene er på plass. Følg en logisk rekkefølge, og les vilkårene før du signerer.

Husk at innvilgelse ikke forplikter deg til å bruke kortet. Du kan motta kortet, vurdere vilkårene i ro og mak, og eventuelt la være å aktivere det.

• Sammenlign kortene ut fra årsavgift, rentefri periode og fordeler – bruk en uavhengig oversikt over kredittkort.
• Velg ett kort som passer ditt bruk, og åpne søknaden.
• Fyll ut inntekt og gjeld korrekt og fullstendig.
• Signer med BankID.
• Vent på svar – ofte i løpet av minutter ved komplett søknad.
• Les vilkårene i avtalen før du aktiverer kortet, særlig rente, gebyrer og rentefri periode.

Ansvarlig bruk: søk bare den kreditten du faktisk trenger

Et kredittkort er et nyttig verktøy – til reiseforsikring, kjøpstrygghet og som buffer – men det er også blant de dyreste kredittformene hvis saldoen blir stående. Forbrukerrådet og SIFO peker jevnlig på at usikret forbruksgjeld er en vesentlig kilde til betalingsproblemer i norske husholdninger.

Søk derfor ut fra et reelt behov, ikke ut fra hvor høy grense du kan få. Sett gjerne grensen lavere enn maksimum, og ha en plan for å betale hele saldoen hver måned. Trenger du å låne over tid til et større formål, er et nedbetalingslån som forbrukslån eller et smålån normalt billigere enn å trekke på kredittkortet. Har du allerede dyr kortgjeld, kan refinansiering av kredittkort samle den til lavere rente.

Bruk en lånekalkulator for å se hva en utestående saldo faktisk koster deg over tid før du tar opp kreditten.

Representativt eksempel

Ofte stilte spørsmål

Koster det noe å søke kredittkort?

Nei, selve søknaden er gratis og uforpliktende. Du betaler ingenting før kortet eventuelt er aktivert og brukt. Vær likevel oppmerksom på at hver søknad utløser en kredittsjekk som registreres, så det lønner seg å søke målrettet hos ett kort om gangen i stedet for flere samtidig.

Hvor lang tid tar det å få svar på en kredittkortsøknad?

Med en komplett søknad og BankID går behandlingen ofte automatisk og du kan få svar i løpet av minutter. Mangler det opplysninger, eller må saken vurderes manuelt, kan det ta noen dager. Selve det fysiske kortet kommer normalt i posten innen noen virkedager etter innvilgelse.

Påvirker en kredittkortsøknad kredittscoren min?

Et enkelt oppslag er normalt ikke negativt i seg selv. Men flere ferske kredittsjekker på kort tid kan gi neste långiver inntrykk av at du aktivt jakter kreditt, og det kan telle imot deg. Et avslag i seg selv lagres ikke som en anmerkning, men selve oppslaget er synlig for deg via gjenpartsbrevet.

Hvorfor fikk jeg avslag på kredittkortet?

De vanligste årsakene er betalingsanmerkning, for høy samlet gjeld i forhold til inntekt, for lav eller udokumentert inntekt, kort botid i Norge eller feil i søknaden. Du har rett til å få oppgitt hovedårsaken til avslaget – be om den, så vet du hva du kan rette opp før du eventuelt søker på nytt.

Hva er forskjellen på kredittkort og forbrukslån?

Et kredittkort er en revolverende kreditt med en ramme du kan bruke og betale ned fritt, med en rentefri periode hvis du gjør opp i tide. Et forbrukslån er et fast nedbetalingslån med avtalt løpetid og terminbeløp. Kortet egner seg til betaling og kortvarig kreditt, mens et nedbetalingslån ofte er billigere ved større beløp over tid.

Hvor mye kan jeg få i kredittgrense?

Grensen settes ut fra betalingsevnen din – inntekt minus utgifter og eksisterende gjeld – og begrenses av myndighetenes regler for samlet usikret gjeld. Den kan derfor bli lavere enn kortets maksimale ramme. Du kan også selv be om en lavere grense, noe som kan være lurt for å holde forbruket i sjakk.

Kilder

• Finanstilsynet – utlånsforskriften og krav til kredittvurdering
• Forbrukerrådet – kredittkort og forbrukskreditt
• Finansportalen – uavhengig sammenligning av kredittkort
• SIFO (OsloMet) – forbruksforskning og gjeld i husholdningene