Visa eller Mastercard – hva er egentlig forskjellen, og hvilket bør du velge?

Visa og Mastercard er betalingsnettverk – ikke banker

Det viktigste å forstå er at verken Visa eller Mastercard låner deg penger eller utsteder kortet ditt direkte. De driver de globale «motorveiene» som betalingen kjører på. Når du betaler i en butikk, sender betalingsterminalen forespørselen gjennom Visa- eller Mastercard-nettverket til banken eller kortselskapet som faktisk har gitt deg kortet. Det er denne utstederen – for eksempel en norsk bank eller et kredittkortselskap – som bestemmer renten, gebyrene, kredittgrensen og fordelene.

Det betyr at to kort med samme logo kan ha helt ulike vilkår, og at et Visa-kort og et Mastercard-kort fra samme bank ofte ligner svært på hverandre. Logoen forteller deg altså hvilket nettverk transaksjonen går gjennom, ikke hvor god avtalen er. Når du leter etter et godt kort, bør fokuset ditt derfor ligge på utstederen og betingelsene, ikke på selve nettverket.

Aksept: betyr det noe hvor du handler?

For en vanlig norsk forbruker er forskjellen i butikkaksept i praksis ubetydelig. Både Visa og Mastercard aksepteres hos så godt som alle brukersteder i Norge, i Norden og i de aller fleste land du sannsynligvis reiser til. De fleste terminaler tar imot begge nettverkene side om side.

Det finnes noen smale unntak. Enkelte nettjenester, leiebilfirmaer eller hoteller kan ha avtaler som favoriserer det ene nettverket, og i noen få land eller hos enkelte små aktører kan aksepten variere. Men dette er sjeldne tilfeller. En mer reell forskjell oppstår ofte mellom debet- og kredittkort, eller mellom vanlige kort og «premium»-kort, enn mellom Visa og Mastercard som sådan.

En praktisk tommelfingerregel for de som reiser mye: ha gjerne ett kort fra hvert nettverk, og helst ett debetkort og ett kredittkort. Da har du en reserve dersom ett kort av en eller annen grunn ikke godtas, blir sperret eller mistes.

• Begge nettverkene dekker så godt som alle norske brukersteder.
• Reiser du utenlands, er begge bredt akseptert – men en backup fra det andre nettverket gir trygghet.
• Leiebil og hotell kan kreve kredittkort (ikke debetkort) for depositum, uavhengig av logo.
• Ha gjerne kort fra begge nettverk hvis du reiser ofte.

Det som faktisk avgjør valget: vilkårene bak logoen

Når aksept og nettverk i praksis spiller liten rolle, er det betingelsene fra utstederen som bør styre valget. Her er forskjellene mellom enkeltkort ofte langt større enn forskjellen mellom Visa og Mastercard. Disse punktene betyr mest for lommeboka:

• Effektiv rente: den totale årlige kostnaden ved å bruke kreditten, inkludert gebyrer. Dette er det viktigste tallet å sammenligne hvis du noen gang lar saldoen stå ubetalt.
• Årsavgift: noen kort er gratis, andre koster penger i året – ofte mot at de gir flere fordeler.
• Valutapåslag: et gebyr som typisk legges på når du handler i utenlandsk valuta. Størrelsen varierer mellom utstedere, ikke mellom nettverkene i seg selv.
• Reiseforsikring og kjøpsforsikring: omfang og vilkår varierer mye fra kort til kort.
• Cashback, bonus eller rabatter: noen kort gir penger eller poeng tilbake på forbruk.
• Rentefri periode: hvor mange dager du har på å betale før renten begynner å løpe.

Valutakurs og påslag når du handler i utlandet

Et område der mange tror nettverket avgjør, er valutaomregning. Både Visa og Mastercard bruker sine egne referansekurser når en transaksjon i utenlandsk valuta regnes om til norske kroner. Disse kursene ligger normalt tett opp mot markedskursen, og forskjellen mellom de to nettverkene er som regel liten i det daglige.

Den kostnaden du faktisk merker, er valutapåslaget som utstederen din legger oppå. Dette er typisk en prosentandel av beløpet og varierer fra kort til kort. Noen kort markedsfører seg med lavt eller ingen valutapåslag, mens andre tar et merkbart påslag. Reiser eller handler du mye i utenlandsk valuta, kan dette utgjøre mer over et år enn de fleste andre forskjeller mellom kort.

Et ekstra tips: når en utenlandsk terminal eller nettside tilbyr å belaste deg i norske kroner i stedet for lokal valuta (såkalt «dynamisk valutaomregning»), bør du som regel takke nei og velge lokal valuta. Da slipper du et ekstra påslag fra brukerstedet, uavhengig av om du betaler med Visa eller Mastercard.

Kredittkort er gjeld – bruk kortet ansvarlig

Uansett om du velger Visa eller Mastercard, er et kredittkort en form for usikret forbruksgjeld. Den effektive renten på kredittkort er normalt høy sammenlignet med for eksempel boliglån, og kostnaden kan bli betydelig hvis du lar saldoen stå ubetalt over tid. Den store fordelen med kredittkort – den rentefrie perioden – gjelder bare så lenge du betaler hele beløpet innen forfall. Betaler du kun minstebeløpet, begynner renten å løpe, og gjelden kan vokse raskt.

Forbrukstilsynet og Finanstilsynet har innført regler som blant annet krever at det opplyses tydelig om totalkostnaden, og at minstebeløpet ikke kan settes urimelig lavt. Likevel er det ditt eget forbruk og din betalingsdisiplin som avgjør om kortet blir et nyttig verktøy eller en dyr felle. SIFOs referansebudsjett kan være et nyttig hjelpemiddel for å vurdere hva du faktisk har råd til å bruke.

Har du allerede bygd opp dyr kredittkortgjeld, kan det ofte lønne seg å samle den i et rimeligere lån. Les mer i vår guide til å refinansiere kredittkort. Sliter du med betalingsanmerkning, finnes det egne ordninger – se vår oversikt over lån med betalingsanmerkning.

Slik velger du i praksis

Når valget mellom Visa og Mastercard i seg selv betyr lite, kan du forenkle prosessen til noen få konkrete steg. Da bruker du energien på det som faktisk påvirker økonomien din.

• Definer behovet: skal kortet brukes til reise, daglig forbruk med cashback, eller bare som en nødreserve?
• Sammenlign de reelle vilkårene – effektiv rente, årsavgift, valutapåslag og forsikring – på tvers av flere kort. Bruk gjerne vår kredittkort-oversikt.
• Sjekk forsikringsdekningen nøye hvis reiseforsikring er viktig for deg; vilkårene varierer mye.
• Vurder å ha to kort fra ulike nettverk hvis du reiser mye, som backup.
• Sett opp automatisk betaling av hele saldoen hver måned, så du beholder den rentefrie perioden og unngår rentekostnader.
• Trenger du å låne et større beløp, er ikke kredittkort nødvendigvis riktig verktøy – sammenlign med et ordinært forbrukslån eller smålån, som ofte har lavere rente.

Ofte stilte spørsmål

Er Visa eller Mastercard best?

For en vanlig norsk forbruker finnes det ikke et generelt «best» nettverk. Begge aksepteres nesten overalt, og forskjellen i butikkaksept er marginal. Det som avgjør om et kort er bra, er vilkårene fra utstederen – effektiv rente, årsavgift, valutapåslag og forsikring – ikke om det står Visa eller Mastercard på kortet.

Aksepteres Visa eller Mastercard flere steder?

I praksis er aksepten nesten identisk i Norge og i de fleste land du reiser til. Det finnes sjeldne unntak hos enkelte nettjenester eller mindre brukersteder, men for de aller fleste betyr dette ingenting i hverdagen. Reiser du mye, kan det likevel være lurt å ha ett kort fra hvert nettverk som backup.

Hvem bestemmer renten på kortet – Visa eller banken?

Banken eller kortselskapet som utsteder kortet bestemmer renten, ikke Visa eller Mastercard. Nettverkene står kun for selve betalingsinfrastrukturen. Derfor kan to kort med samme logo ha helt ulik effektiv rente og helt ulike gebyrer.

Er det forskjell på valutapåslaget mellom Visa og Mastercard?

Begge nettverkene bruker sine egne referansekurser, som normalt ligger nær markedskursen, og forskjellen mellom dem er liten i praksis. Det du faktisk betaler i valutapåslag bestemmes av utstederen din og varierer fra kort til kort. Velg lokal valuta fremfor norske kroner i utenlandske terminaler for å unngå ekstra påslag.

Bør jeg ha både et Visa- og et Mastercard-kort?

For mange er det praktisk å ha to kort fra ulike nettverk, særlig hvis du reiser mye. Da har du en reserve dersom ett kort blir sperret, mistet eller ikke godtas et sted. Husk likevel at hvert kredittkort er en kredittavtale, så ikke skaff flere kort enn du faktisk klarer å holde oversikt over og betale ned.

Er kredittkort trygt å bruke?

Kredittkort gir ofte god betalingssikkerhet og kjøpsbeskyttelse, men det er fortsatt dyr forbruksgjeld hvis du ikke betaler hele saldoen innen forfall. Bruk kortet som et betalingsverktøy, betal hele beløpet hver måned, og unngå å bare betale minstebeløpet, så holder du kostnadene nede.

Kilder

• Finanstilsynet – om kredittkort og forbrukslån
• Forbrukerrådet – kredittkort
• Finansportalen – sammenlign kredittkort
• SIFO – referansebudsjett