Medlåntaker: Hva det innebærer, ansvar og risiko ved felles boliglån

Hva er en medlåntaker?

En medlåntaker er en person som signerer låneavtalen sammen med en annen og dermed blir like ansvarlig for lånet som hovedlåntakeren. I praksis finnes det ingen reell rangordning mellom hoved- og med- når regningen skal betales: begge er fullverdige låntakere overfor banken. Begrepet brukes oftest i forbindelse med boliglån, men forekommer også på billån, forbrukslån og refinansiering.

At man har en medlåntaker, betyr som regel at to inntekter legges til grunn i bankens kredittvurdering. Det kan øke det samlede lånebeløpet og gjøre at boligdrømmen blir mulig. Men den økte lånekapasiteten har en bakside: den henger uløselig sammen med at to personer nå hefter for hele beløpet.

Et viktig poeng er at det å være medlåntaker ikke automatisk gir deg eierandel i boligen. Eierskap reguleres av skjøtet og tinglysingen, mens ansvaret for lånet reguleres av låneavtalen. Det er fullt mulig - og risikabelt - å være medansvarlig for et lån på en bolig du ikke eier en eneste prosent av.

Solidarisk ansvar: derfor hefter du for hele lånet

Det viktigste å forstå som medlåntaker er prinsippet om solidarisk ansvar. Det betyr at banken kan kreve hele lånebeløpet, inkludert renter og omkostninger, av hvilken som helst av låntakerne - ikke bare en forholdsmessig andel. Hvis den ene parten slutter å betale, mister jobben eller går konkurs, kan banken henvende seg til deg og kreve hele restgjelden.

Mange tror at de bare er ansvarlige for halvparten av lånet. Det er en misforståelse. Internt mellom dere kan dere avtale en 50/50-fordeling, men en slik avtale binder ikke banken. Overfor banken er begge ansvarlige for 100 prosent helt til lånet er nedbetalt. Betaler du mer enn din interne andel fordi den andre svikter, har du i prinsippet et regresskrav mot vedkommende - men det hjelper lite hvis personen er betalingsudyktig.

Solidaransvaret er nettopp grunnen til at to inntekter kan gi et større lån: bankens risiko reduseres fordi den har to personer å holde seg til. For deg som medlåntaker betyr det samme mekanismen økt personlig risiko.

• Banken kan kreve hele beløpet av deg alene, uansett intern fordeling.
• En intern avtale om 50/50 binder ikke banken - bare dere imellom.
• Manglende betaling fra den ene kan gi betalingsanmerkning også for deg.
• Du har et regresskrav mot medlåntaker, men det er verdiløst hvis personen ikke kan betale.

Medlåntaker eller kausjonist - hva er forskjellen?

Medlåntaker og kausjonist blir ofte blandet sammen, men rollene er prinsipielt forskjellige. En medlåntaker er part i selve lånet fra første dag og hefter direkte og umiddelbart for gjelden. En kausjonist stiller derimot en garanti eller sikkerhet, og blir som hovedregel først aktuell hvis hovedlåntaker ikke klarer å betale.

En kausjonist kan stille såkalt realkausjon, der man pantsetter egen bolig som tilleggssikkerhet, ofte for å hjelpe et ungt menneske inn på boligmarkedet uten nok egenkapital. En medlåntaker, derimot, øker selve lånekapasiteten fordi inntekten teller med i kredittvurderingen. Begge roller er forpliktende, men de utløses og fungerer ulikt.

Hvilken rolle som passer best avhenger av situasjonen. Foreldre som vil hjelpe barn inn i boligmarkedet velger ofte kausjon fremfor å bli medlåntaker, blant annet av hensyn til egen lånekapasitet og skatt. Snakk gjerne med banken om begge alternativer før dere bestemmer dere.

Hvordan medlåntaker påvirker økonomien din

Når du blir medlåntaker, registreres lånet som din gjeld i kredittopplysningene. Det betyr at hele lånet, ikke halvparten, kan telle med når en annen bank senere skal vurdere din lånekapasitet. Vil du for eksempel kjøpe en egen bolig eller en bil noen år senere, kan medlåntakeransvaret begrense hvor mye du får låne.

Norske utlånsregler legger vekt på samlet gjeldsgrad og betjeningsevne. Boliglånsforskriften setter blant annet en grense for hvor høy total gjeld kunden kan ha i forhold til inntekt, og bankene må gjøre en grundig kredittvurdering. Som medlåntaker bidrar du både med inntekt og med gjeld i dette regnestykket - også for fremtidige lån.

Det er også verdt å tenke på effektiv rente. Den nominelle renten er prisen på selve lånet, mens effektiv rente inkluderer gebyrer og omkostninger og gir et mer realistisk bilde av totalkostnaden. Som medlåntaker hefter du for den effektive totalkostnaden, ikke bare den lokkende nominelle renten i en annonse. Renten avhenger uansett av kredittvurdering og sikkerhet, og oppgis typisk fra ca. et visst nivå som så justeres individuelt.

Skatt, rentefradrag og hvem som betaler hva

I Norge gis det fradrag for gjeldsrenter i skattemeldingen. Når flere personer står på samme lån, må rentefradraget fordeles mellom låntakerne. Hovedregelen er at fradraget følger den som faktisk har betalt og er ansvarlig for renten, og at fordelingen bør gjenspeile den reelle ansvarsdelingen mellom partene.

I praksis forhåndsutfylles ofte rentene i skattemeldingen basert på innrapportering fra banken, og det kan hende beløpet ikke fordeles slik dere ønsker. Da må dere selv korrigere fordelingen i skattemeldingen slik at hver enkelt fører sin andel. Er dere usikre, bør dere sjekke Skatteetatens veiledning eller kontakte dem direkte.

Husk også at en intern avtale om hvem som betaler hva, kan være helt avgjørende ved et eventuelt brudd eller en uenighet. Selv om banken forholder seg til dere som solidarisk ansvarlige, gjør en skriftlig avtale det enklere å dokumentere hva som faktisk var ment internt.

• Rentefradraget skal fordeles etter reelt ansvar og faktisk betaling.
• Forhåndsutfylte tall i skattemeldingen kan trenge manuell korrigering.
• En skriftlig intern avtale gjør fordeling og et eventuelt oppgjør enklere.
• Ved tvil: bruk Skatteetatens veiledning om fordeling av gjeld og renter.

Slik kommer du ut av et felles lån

En vanlig situasjon er at to personer har tatt opp lån sammen, men senere går fra hverandre eller ønsker å avslutte samarbeidet. Det er viktig å vite at du ikke kan melde deg ut av et lån på egen hånd. Så lenge avtalen løper, er du ansvarlig overfor banken, uavhengig av hva dere har avtalt dere imellom eller hva som står i en samlivsavtale.

For å fjernes som medlåntaker må banken godkjenne at den gjenværende parten overtar lånet alene. Det krever en ny kredittvurdering: den som blir igjen må alene kunne betjene hele lånet. Klarer ikke vedkommende det, vil banken normalt ikke løslate deg fra ansvaret. Alternativene er da gjerne å selge boligen, refinansiere lånet på nytt grunnlag, eller finne en annen løsning sammen.

Ved samlivsbrudd er det fornuftig å ta tak i låneforholdet tidlig, gjerne parallelt med fordelingen av bolig og andre verdier. Jo lengre et felles lån får ligge etter et brudd, desto større er risikoen for at den andres betalingsproblemer rammer din økonomi og kredittverdighet.

Ansvarlig låneopptak: spørsmål du bør stille før du signerer

Å bli medlåntaker er et tillitsforhold mellom mennesker, men det er først og fremst en bindende avtale med en bank. Før du signerer bør du være ærlig med deg selv om hva som skjer i verste fall: Tåler din økonomi at du må betale hele lånet alene i en periode? Hva skjer hvis forholdet til den andre parten endrer seg?

Et ansvarlig låneopptak handler om å forstå totalkostnaden, ha en buffer for renteøkninger, og ikke forplikte seg ut over det man faktisk kan bære. Dette gjelder enten det er snakk om boliglån, billån, forbrukslån eller en refinansiering der flere lån samles. Bruk gjerne en lånekalkulator for å se hva ulike rentenivåer betyr for den månedlige kostnaden, og test tallene mot et høyere rentescenario.

Til slutt: ikke la deg presse av tidsfrister eller følelser. En seriøs bank skal kunne forklare hele ansvaret ditt før du signerer, og du har full rett til å be om betenkningstid og uavhengig rådgivning, for eksempel fra Forbrukerrådet eller Finansportalen.

• Kan du betale hele lånet alene i en periode hvis den andre svikter?
• Eier du en andel av boligen, eller hefter du bare for gjelden?
• Hvordan påvirker dette din egen fremtidige lånekapasitet?
• Finnes det en skriftlig intern avtale om betaling og oppgjør?
• Er kausjon et bedre alternativ enn å bli medlåntaker i ditt tilfelle?

Ofte stilte spørsmål

Er en medlåntaker ansvarlig for hele lånet eller bare halvparten?

For hele lånet. Medlåntakere hefter solidarisk, noe som betyr at banken kan kreve hele restgjelden av deg alene dersom den andre parten ikke betaler. En intern avtale om 50/50-fordeling gjelder kun mellom dere og binder ikke banken.

Hva er forskjellen på en medlåntaker og en kausjonist?

En medlåntaker står på selve lånet fra dag én og hefter direkte for gjelden. En kausjonist stiller en garanti eller sikkerhet, for eksempel realkausjon med pant i egen bolig, og blir som hovedregel først aktuell hvis hovedlåntaker ikke klarer å betale. Medlåntakers inntekt teller dessuten med i lånekapasiteten.

Får jeg eierandel i boligen ved å være medlåntaker?

Ikke automatisk. Ansvaret for lånet og eierskapet til boligen er to separate forhold. Eierskap avgjøres av skjøtet og tinglysingen, mens lånet reguleres av låneavtalen. Det er fullt mulig å være medansvarlig for et lån på en bolig du ikke eier. Avklar derfor alltid eierforholdet skriftlig.

Hvordan kan jeg slutte å være medlåntaker?

Du kan ikke melde deg ut alene. Banken må godkjenne at den gjenværende parten overtar lånet, og det krever en ny kredittvurdering der vedkommende alene kan betjene hele lånet. Klarer ikke den andre det, er alternativene gjerne å selge boligen eller refinansiere lånet på nytt grunnlag.

Hvordan fordeles rentefradraget mellom medlåntakere?

Rentefradraget skal fordeles etter det reelle ansvaret og hvem som faktisk har betalt rentene. Forhåndsutfylte tall i skattemeldingen er ikke alltid riktig fordelt, så dere kan måtte korrigere manuelt slik at hver enkelt fører sin andel. Se Skatteetatens veiledning ved tvil.

Påvirker det å være medlåntaker mine egne fremtidige lån?

Ja. Lånet registreres som din gjeld og kan telle med i kredittvurderingen når du senere vil låne til noe eget, for eksempel bolig eller bil. Det kan dermed begrense hvor mye du selv får låne. Be banken vise hvordan ansvaret påvirker din lånekapasitet før du signerer.

Kilder

• Finanstilsynet - Utlånsforskriften (krav til bankenes utlånspraksis)
• Forbrukerrådet - Råd om lån og kausjon
• Finansportalen - Sammenlign lån og lånevilkår
• Skatteetaten - Fradrag for gjeld og gjeldsrenter