Lån ved skilsmisse: slik håndterer du felles gjeld og løser ut boligen

Hvem hefter for gjelden når dere skiller lag?

Det viktigste å forstå er skillet mellom det dere avtaler dere imellom, og det banken forholder seg til. Når begge ektefeller står oppført som låntakere på et lån, hefter dere solidarisk. Det betyr at banken kan kreve hele beløpet av hvilken som helst av dere, uavhengig av hva dere har blitt enige om i skifteoppgjøret. En avtale om at den ene skal overta lånet, har ingen virkning overfor banken før banken faktisk har godkjent at den andre fritas som låntaker.

I praksis betyr dette at du ikke er ferdig med et felles lån før banken skriftlig har bekreftet at du er løst fra ansvaret. Mange opplever ubehagelige overraskelser flere år etter skilsmissen fordi et gammelt felleslån fortsatt står på dem og påvirker deres egen kredittvurdering når de senere skal låne. Sørg derfor for at hvert eneste felles lån enten innfris, refinansieres på én person, eller formelt overføres med bankens samtykke.

Å løse ut den andre fra boligen

Den klart vanligste låneutfordringen ved skilsmisse er boligen. Hvis den ene skal bli boende, må vedkommende som regel både overta hele boliglånet alene og betale ut den andres andel av oppspart egenkapital (verdistigning minus restgjeld). Dette kalles å løse ut den andre.

For å overta lånet alene må du gjennom en ny kredittvurdering der banken ser på om du tåler hele boliglånet på din egen inntekt. Her møter mange en hard realitet: et lån to inntekter bar med god margin, kan bli tungt for én. Utlånsforskriften setter rammer for hvor mye du kan låne i forhold til inntekt og boligens verdi, og bankene gjør en betjeningsevnevurdering med god margin for renteoppgang.

Dersom egenkapitalen er stor, kan utløsingsbeløpet bli betydelig. Noen løser dette ved å øke boliglånet (lån med sikkerhet i boligen), som er den klart rimeligste formen for finansiering. Først når den sikrede lånekapasiteten er brukt opp, blir et forbrukslån aktuelt for å dekke en mindre rest.

• Bestill en verdivurdering av boligen tidlig, gjerne fra to meglere, slik at utløsingssummen bygger på et realistisk markedsanslag.
• Sjekk om du alene kommer innenfor kravene til belåningsgrad og betjeningsevne før dere blir enige om at du skal overta.
• Husk dokumentavgift og eventuelt tinglysingsgebyr ved overføring av eierandel.
• Vurder om en refinansiering av all gjeld inn i ett nytt boliglån gir lavere samlet månedskostnad.

Når er et forbrukslån fornuftig i en skilsmisse?

Et forbrukslån, altså å låne penger uten sikkerhet, er dyrere enn lån med pant fordi banken tar høyere risiko. Renten avhenger av kredittvurdering, inntekt og betalingshistorikk, og settes typisk individuelt. Likevel finnes det situasjoner i en skilsmisse der det kan være et rasjonelt verktøy, så lenge beløpet er håndterbart og nedbetalingstiden kort.

Typiske formål er kortsiktige etableringskostnader som ikke kan vente på at boligen selges eller skifteoppgjøret går i orden: depositum og dobbel husleie i en overgangsperiode, å kjøpe ut den andres andel av innbo og bil, advokat- og meklingskostnader, eller å samle dyr smågjeld som kredittkort i ett rimeligere lån. Bruk gjerne en lånekalkulator for å se hva ulike beløp og løpetider faktisk koster per måned før du søker.

Refinansiering: samle gjelden i én ny start

For mange er en skilsmisse også et naturlig tidspunkt for en refinansiering. Når et felles lån skal deles, kan det lønne seg å samle din andel av gjelden, eventuelt sammen med kredittkort og småforbrukslån, i ett nytt lån på din egen hånd. Da får du én långiver, én forfallsdato og ofte lavere samlet rente, særlig hvis du kan stille sikkerhet i en bolig du beholder.

Refinansiering endrer ikke hvor mye du skylder, men kan redusere rentekostnaden og gjøre økonomien mer oversiktlig i en fase der oversikt er gull verdt. Har du fått en betalingsanmerkning underveis i en tøff periode, blir vanlig refinansiering vanskeligere, og du bør da søke råd hos namsmann eller en gjeldsrådgiver i kommunen før du tar opp ny gjeld.

• Samle dyr, usikret gjeld i ett lån med lavere rente der det er mulig.
• Velg så kort løpetid som økonomien tåler, for å holde de totale rentekostnadene nede.
• Sammenlign effektiv rente, ikke nominell, og regn med alle gebyrer.
• Unngå å forlenge løpetiden så mye at lånet blir billigere per måned, men dyrere totalt.

Skatt, fradrag og fordeling av gjeld

Renteutgifter er fradragsberettigede, men fradraget tilfaller den som faktisk hefter for og betaler lånet. Når dere deler et felles lån, bør dere derfor avklare hvem som skal stå oppført for hvilken gjeld i skattemeldingen, slik at rentefradraget havner riktig sted. Står lånet fortsatt på begge, fordeles gjeld og renter normalt med en halvpart på hver om ikke annet er dokumentert.

I selve skifteoppgjøret er hovedregelen ved felleseie at nettoformuen, altså verdier minus gjeld, deles likt. Gjeld trekkes altså fra før delingen. Hvordan gjelden konkret fordeles avhenger av ekteskapets lengde, eventuell ektepakt og hva som er særeie. Ved uenighet eller kompliserte forhold bør dere bruke advokat, og oppdatere opplysningene hos Skatteetaten når fordelingen er klar.

Ansvarlig låneopptak i en sårbar fase

En skilsmisse er en periode med høyt stressnivå, og det er nettopp da risikoen for å ta forhastede økonomiske beslutninger er størst. Forbrukslån markedsføres aggressivt, og det kan være fristende å låne seg ut av en akutt knipe. Men gjeld du tar opp nå, følger deg i mange år, ofte etter at den følelsesmessige stormen har lagt seg.

Et godt utgangspunkt er SIFOs referansebudsjett, som viser hva vanlige livsopphold koster. Sett opp et realistisk budsjett basert på din nye, alenestående økonomi før du forplikter deg til nye låneavdrag. Lån kun det du trygt kan betjene selv om renten stiger, og søk gratis økonomisk rådgivning hos kommunen eller NAV hvis regnestykket ikke går opp. Et lån skal være en bro over en vanskelig periode, ikke en ny byrde.

• Lag et budsjett for din alene-økonomi før du søker lån, gjerne med utgangspunkt i SIFOs satser.
• Be om en kredittvurdering på din egen inntekt så tidlig som mulig i prosessen.
• Velg sikret lån fremfor usikret der du kan, og kort løpetid fremfor lang.
• Søk gratis gjeldsrådgivning i kommunen hvis du er usikker på betjeningsevnen.

Representativt eksempel

Ofte stilte spørsmål

Må jeg betale halvparten av den felles gjelden selv om jeg flytter ut?

Overfor banken hefter du for hele lånet så lenge du står som låntaker, uavhengig av hvem som bor i boligen. I skifteoppgjøret dere imellom fordeles gjelden normalt slik at nettoverdiene deles likt, men en intern avtale fritar deg ikke fra banken før banken formelt har fjernet deg som medlåntaker.

Hvordan løser jeg ut ektefellen min fra boligen?

Du må som regel overta hele boliglånet alene og betale ut den andres andel av egenkapitalen, altså boligens verdi minus restgjeld delt på to. Det krever en ny kredittvurdering der banken sjekker at du tåler lånet på din egen inntekt. Ofte økes boliglånet for å dekke utløsingsbeløpet, siden lån med pant er rimeligere enn usikret lån.

Er det lurt å ta opp forbrukslån under en skilsmisse?

Det kan forsvares til kortsiktige kostnader som dobbel husleie, utløsing av innbo eller advokat, men forbrukslån er dyrt og bør holdes lavt og kortvarig. Bruk opp billigere, sikret lånekapasitet først, og søk kun den resten som ikke kan dekkes på annen måte. Regn alltid på totalkostnaden, ikke bare månedsbeløpet.

Hva skjer med rentefradraget når vi deler gjelden?

Rentefradraget tilfaller den som hefter for og betaler lånet. Når gjelden fordeles, må dere passe på at lån og renter blir registrert på riktig person i skattemeldingen hos Skatteetaten. Står lånet fortsatt på begge, fordeles rentene normalt med en halvpart på hver.

Hva om jeg ikke får lån alene fordi inntekten min er for lav?

Da bør dere vurdere å selge boligen og dele oppgjøret, framfor at den ene overtar et lån vedkommende ikke tåler. Du kan også undersøke refinansiering, kortere nedbetaling på andre lån for å frigjøre betjeningsevne, eller søke gratis gjeldsrådgivning i kommunen. Ikke ta opp gjeld du ikke trygt kan betjene alene.

Kilder

• Finanstilsynet - Utlånsforskriften og krav til boliglån og forbrukslån
• Forbrukerrådet / Finansportalen - sammenligning av lån
• SIFO - Referansebudsjettet for forbruksutgifter
• Skatteetaten - Rentefradrag og skatt ved samlivsbrudd