Lån til solceller: Slik finansierer du solcelleanlegget – og når lønner det seg?

Hva koster et solcelleanlegg – og hvor mye trenger du egentlig å låne?

Før du tenker på lån, bør du ha et realistisk bilde av prisen. Et nøkkelferdig solcelleanlegg til en vanlig norsk enebolig ligger gjerne i intervallet 100 000–250 000 kroner, avhengig av takflate, antall paneler, om du legger til batteri, og hvor komplisert monteringen er. Mindre anlegg kan koste under 100 000 kr, mens store anlegg med batteribank fort passerer 300 000 kr.

Det reelle lånebehovet er imidlertid sjelden hele prisen. Enova gir tilskudd til solcelleanlegg på bolig, og dette tilskuddet bør du trekke fra før du regner ut hvor mye du faktisk trenger å låne. Har du dessuten litt egenkapital eller oppsparte midler, reduserer det lånebehovet ytterligere – og dermed rentekostnaden. Jo mindre du låner, desto raskere tjener anlegget seg inn.

• Innhent minst to–tre tilbud fra ulike solcelleleverandører før du fastsetter beløpet
• Sjekk gjeldende Enova-tilskudd og trekk det fra prisen
• Avklar om du trenger oppgradering av sikringsskap eller tak – det kan øke totalkostnaden
• Vurder om batteri er lønnsomt for deg, eller om det bare øker lånebehovet

Tre måter å finansiere solceller på

Det finnes i hovedsak tre veier til å finansiere solceller, og de skiller seg kraftig i både rente og hvor raskt du får pengene. Hvilken som passer best avhenger av om du eier bolig med ledig sikkerhet, hvor mye du skal låne, og hvor fort det haster.

Den billigste veien er nesten alltid å utvide boliglånet eller bruke en boligkreditt (rammelån), fordi lånet da har pant i boligen og dermed lav rente. Forutsetningen er at du har ledig sikkerhet innenfor 85 prosent av boligens verdi. Mange banker tilbyr også et eget «grønt lån» til energitiltak, som kan ha gunstigere vilkår enn et vanlig forbrukslån. Den raskeste, men dyreste, veien er et usikret forbrukslån – det krever ingen sikkerhet og kan utbetales på få dager, men renten er vesentlig høyere.

Lønner det seg? Slik veier du lånekostnad mot strømsparing

Det som gjør lån til solceller spesielt, er at selve investeringen genererer en besparelse – du produserer strøm du ellers måtte ha kjøpt, og kan selge overskuddet tilbake til nettet. Det betyr at lånet i prinsippet kan «betale seg selv». Men dette holder bare hvis den årlige strømbesparelsen er større enn det lånet koster deg i renter og gebyrer.

Et forenklet regnestykke: produserer anlegget strøm verdt for eksempel 10 000–15 000 kroner i året i sparte og solgte kilowattimer, og lånet koster deg mindre enn dette i årlige rentekostnader, går du i pluss fra dag én. Med et rimelig boliglånspåbygg er dette ofte realistisk. Med et dyrt forbrukslån kan rentekostnaden derimot overstige besparelsen de første årene, slik at anlegget bruker lengre tid på å lønne seg.

Hvor mye du sparer avhenger av takets retning og helning, strømprisen i din region, og hvor mye av egenprodusert strøm du bruker selv kontra selger. Be solcelleleverandøren om et realistisk produksjonsanslag, og bruk din egen historiske strømregning som utgangspunkt – ikke leverandørens mest optimistiske tall.

• Regn ut anleggets forventede årlige produksjon i kWh og gang med en forsiktig strømpris
• Sammenlign dette med lånets årlige rentekostnad – ikke bare månedsbeløpet
• Husk at strømpris og solproduksjon svinger fra år til år
• Et billigere lån forkorter tiden før anlegget er nedbetalt og du sitter igjen med ren besparelse

Skatt, Enova og det formelle rundt grønne energitiltak

Solcelleanlegg på egen bolig er omfattet av flere ordninger du bør kjenne til før du låner. Enova gir tilskudd til energitiltak i bolig, inkludert solceller, og beløpet trekkes som nevnt fra finansieringsbehovet. Tilskuddssatser og vilkår endres over tid, så sjekk alltid de gjeldende reglene direkte hos Enova før du regner.

På skattesiden er det verdt å være klar over at renteutgifter på lån normalt er fradragsberettiget i alminnelig inntekt, uansett om du bruker boliglån eller forbrukslån. Det betyr at den reelle kostnaden av lånerentene blir noe lavere etter skatt. Selger du overskuddsstrøm tilbake til nettet i mindre skala fra egen bolig, er dette i utgangspunktet ikke skattepliktig næringsinntekt for vanlige husholdninger, men reglene har grenser – sjekk Skatteetatens gjeldende veiledning hvis du har et stort anlegg.

Disse forholdene endrer ikke hovedpoenget: et billigere lån gir lavere rentekostnad og dermed bedre lønnsomhet. Skattefradraget for renter reduserer kostnaden noe, men eliminerer den ikke.

Ansvarlig låneopptak og risiko du bør kjenne til

Selv om solceller kan være en god investering, er et lån fortsatt et lån – og det innebærer risiko. Bankene gjør en kredittvurdering og må følge utlånsforskriftens krav, blant annet at samlet gjeld normalt ikke skal overstige fem ganger brutto årsinntekt, og at du skal tåle en renteøkning. Det er en beskyttelse for deg som låntaker.

Den største risikoen ved å finansiere solceller med et dyrt usikret lån er at rentekostnaden spiser opp besparelsen, slik at investeringen tar mange år på å lønne seg. Hvis strømprisene faller eller produksjonen blir lavere enn antatt, forskyves inntjeningstiden ytterligere. Tar du opp lånet over kortere løpetid med lavest mulig rente, reduserer du denne risikoen.

Vurder også om du heller bør avvente til du har ledig sikkerhet i boligen, eller om deler av anlegget kan finansieres med egenkapital. Et solcelleanlegg er sjelden så tidskritisk at det rettferdiggjør en svært dyr finansiering. Har du betalingsanmerkning, vil de fleste banker avslå – da bør fokus først være på å rydde opp i økonomien.

• Be om effektiv rente, månedsbeløp og total kredittkostnad skriftlig før du signerer
• Sammenlign tilbud fra flere banker – forskjellen kan bli titusener av kroner
• Velg så kort løpetid som økonomien tåler for å redusere totalkostnaden
• Ikke lån mer enn du trenger etter Enova-tilskudd og egenkapital

Slik går du frem steg for steg

Når du har bestemt deg for solceller, lønner det seg å ta finansieringen i riktig rekkefølge. Da unngår du å låne for mye, og du sikrer at du får den billigste finansieringen du har tilgang til.

Start med tilbud på selve anlegget, trekk fra Enova-støtte og egenkapital, og fastslå det reelle lånebehovet. Sjekk deretter om du har ledig sikkerhet i boligen – i så fall er boliglånspåbygg eller grønt lån som regel det rimeligste. Først hvis disse ikke er aktuelle, bør du vurdere et usikret forbrukslån, og da bør du sammenligne flere tilbydere nøye.

• 1. Hent inn tilbud på solcelleanlegget fra flere leverandører
• 2. Sjekk Enova-tilskudd og trekk det fra prisen
• 3. Beregn reelt lånebehov etter egenkapital
• 4. Undersøk boliglånspåbygg eller grønt lån først (lavest rente)
• 5. Vurder forbrukslån kun hvis du mangler sikkerhet eller det haster
• 6. Sammenlign effektiv rente fra flere banker før du signerer

Representativt eksempel

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få lån til solceller uten sikkerhet i boligen?

Ja. Et usikret forbrukslån krever ingen pant og kan brukes fritt, også til solceller. Ulempen er at renten er vesentlig høyere enn på et lån med boligpant. Har du ledig sikkerhet i boligen, vil et boliglånspåbygg eller grønt lån nesten alltid bli billigere.

Hva er forskjellen på et grønt lån og et vanlig lån til solceller?

Et grønt lån er øremerket energi- og miljøtiltak som solceller, varmepumpe eller etterisolering, og mange banker tilbyr litt gunstigere vilkår enn på et ordinært forbrukslån. Vilkårene varierer fra bank til bank, så sammenlign effektiv rente uansett hva lånet kalles.

Lønner det seg å låne til solceller når renten er høy?

Det avhenger av om den årlige strømbesparelsen er større enn lånets årlige rentekostnad. Med et rimelig boliglånspåbygg går regnestykket ofte opp ganske raskt. Med et dyrt forbrukslån kan rentene overstige besparelsen de første årene, slik at anlegget bruker lengre tid på å lønne seg.

Bør jeg trekke Enova-tilskuddet fra før jeg søker lån?

Ja. Enova gir tilskudd til solceller på bolig, og dette beløpet bør trekkes fra anleggsprisen før du fastsetter lånebehovet. Du bør aldri ta opp lån på et beløp du uansett får dekket gjennom støtte. Sjekk gjeldende satser hos Enova.

Hvor mye koster et forbrukslån på 150 000 kr til solceller?

I vårt illustrative eksempel med ca. 11,9 % nominell rente (ca. 13,3 % effektiv) over 5 år blir månedsbeløpet ca. 3 380 kr, og totalt å betale ca. 203 700 kr – altså ca. 53 700 kr i renter og gebyrer. Dette er et illustrativt eksempel; din rente fastsettes etter kredittvurdering.

Får jeg skattefradrag for rentene på et solcellelån?

Renteutgifter på lån er normalt fradragsberettiget i alminnelig inntekt, uansett om du bruker boliglån eller forbrukslån. Det reduserer den reelle kostnaden noe, men fjerner den ikke. Sjekk Skatteetatens gjeldende regler for din situasjon.

Kilder

• Finanstilsynet – krav til utlånspraksis (utlånsforskriften)
• Enova – støtte til solcelleanlegg i bolig
• Skatteetaten – solceller og strømproduksjon i egen bolig
• Forbrukerrådet / Finansportalen – sammenlign lån