Hopp til innhold

Lån til restskatt – betal skatteregningen og unngå forsinkelsesrenter

Finn ditt lån

Svar på to raske spørsmål, så viser vi lånetilbudene som passer behovet ditt – med et regne-eksempel tilpasset deg.

  • 6 långivere
  • Gratis å bruke
  • Helt uforpliktende
  • Tar under ett minutt

Hvor mye vil du låne?

Dra i bryteren eller velg et beløp – du kan justere når som helst.

150 000 kr

Rask oversikt: 6 långivere

LångiverEff. rente fraLånebeløpMaks løpetidHandling
LendoLavest rente7,54 %10 000 kr–500 000 krSøk
Lendo7,54 %10 000 kr–500 000 krSøk
Lendo7,54 %10 000 kr–500 000 krSøk
Lendo7,54 %10 000 kr–500 000 krSøk
Lendo7,54 %10 000 kr–500 000 krSøk
Instabank7,73 %100 000 kr–5 000 000 kr30 årSøk
Person som sitter ved kjøkkenbordet med laptop og papirer og regner på skatteoppgjør og restskatt om sommeren

Hver sommer dumper skatteoppgjøret ned i innboksen hos hundretusenvis av nordmenn, og for mange ender det med en regning i stedet for penger tilbake. Får du restskatt, har du konkrete forfallsdatoer å forholde deg til – og betaler du for sent, løper det forsinkelsesrenter som raskt gjør regningen større enn den trengte å være. Da kan et lån til restskatt være ett av flere alternativer for å betale i tide.

Hos Femelle kan du sammenligne forbrukslån fra flere långivere uavhengig, slik at du ser den effektive renten og totalkostnaden før du bestemmer deg. Vi selger ikke lån selv – vi hjelper deg å se forskjellene mellom tilbudene, slik at du kan ta en informert beslutning. I denne artikkelen går vi gjennom hvordan restskatt fungerer, når et lån kan være fornuftig, hva det faktisk koster, og hvordan du finner det rimeligste alternativet for din situasjon.

Et lån til restskatt er rett og slett et forbrukslån du bruker til å betale skatteregningen din når skatteoppgjøret viser at du skylder penger. Lånet er ikke en egen produkttype med egne regler – det er et vanlig usikret forbrukslån som du selv velger å bruke til formålet. Poenget er først og fremst å gjøre opp skatten innen forfall, slik at du slipper at det påløper forsinkelsesrenter på det utestående beløpet hos Skatteetaten.

Hva er restskatt – og hvorfor haster det?

Restskatt oppstår når du har betalt for lite skatt gjennom året, for eksempel fordi du har hatt biinntekter, gevinst på aksjer eller fond, for lavt skattetrekk, eller fordi fradrag falt bort. Skatteoppgjøret kommer rullende fra slutten av juni og utover sommeren, og viser om du får penger igjen eller må betale.

Skylder du penger, har Skatteetaten faste forfallsdatoer. Er restskatten på 1 000 kroner eller mer, deles den normalt i to like store terminer. For inntektsåret 2025 er forfallene 20. august og 24. september 2026 for de fleste som får oppgjøret før 1. juli. Er beløpet under 1 000 kroner, betaler du alt på én termin.

Det viktige er at restskatt ikke bare «venter» rentefritt. Det legges til et rentetillegg som beregnes tilbake i tid fra 1. juli i inntektsåret, og betaler du ikke innen forfall på regningen, kommer det i tillegg forsinkelsesrenter. Begge deler gjør at en restskatt du ikke håndterer, vokser.

Forfall og forsinkelsesrenter – kort forklart

For å unngå rentetillegget på restskatten helt, kan du betale såkalt tilleggsforskudd innen 31. mai året etter inntektsåret. I 2026 faller fristen praktisk på 1. juni fordi 31. mai er en søndag. Rekker du ikke det, beregnes et rentetillegg. Og betaler du ikke innen de ordinære forfallsdatoene på regningen, begynner forsinkelsesrenter å løpe fra dagen etter forfall og frem til beløpet er betalt. Det er denne kostnaden mange ønsker å unngå, og som gjør at noen vurderer å låne for å betale i tide.

Når kan et lån til restskatt være aktuelt?

Et lån kan være aktuelt dersom restskatten er for stor til at du klarer å betale den av løpende inntekt, og alternativet er å la den forfalle med forsinkelsesrenter. Tanken er enkel: dersom den effektive renten på et forbrukslån er lavere enn de samlede rentene og konsekvensene ved å la restskatten stå ubetalt, kan det lønne seg å låne, betale skatten i tide, og heller nedbetale lånet i et tempo du styrer selv.

Samtidig er det ikke gitt at lån er riktig for alle. Mange klarer å betale restskatten over de to terminene, eller kan inngå en betalingsavtale. Et lån bør derfor vurderes som ett av flere alternativer – ikke som en automatisk løsning. Er du usikker på hvor mye du eventuelt kan låne, kan du lese mer om hvor mye du kan få i forbrukslån før du søker.

Hvordan fungerer et lån til restskatt?

Et lån til restskatt er et usikret forbrukslån, det vil si at du ikke stiller sikkerhet i bolig eller bil. Du søker hos en eller flere banker, får et tilbud basert på en kredittvurdering, og pengene utbetales til kontoen din. Derfra betaler du restskatten med riktig KID-nummer til Skatteetaten, og nedbetaler lånet til banken etter den avtalte nedbetalingsplanen.

Typiske beløp og løpetid

Restskatt varierer mye – fra noen tusenlapper til langt høyere beløp. Forbrukslån tilbys vanligvis fra rundt 5 000 kroner og oppover, med nedbetalingstid fra ett år og opp mot flere år. For et relativt lite beløp er det ofte fornuftig å velge kort løpetid, slik at totalkostnaden holdes nede. Jo lengre du betaler ned over, desto mer betaler du samlet i renter.

SituasjonTypisk lånebeløpTypisk løpetidNår det kan passe
Mindre restskatt5 000–30 000 kr1–2 årDu vil betale i tide og nedbetale raskt
Middels restskatt30 000–100 000 kr1–3 årBeløpet er for stort for én termin
Større restskatt100 000 kr+2–5 årVurder også betalingsavtale og refinansiering

Tabellen viser generelle nivåer, ikke et tilbud. Hva du faktisk får, avhenger av din økonomi og långiverens kredittvurdering. Du kan regne på ulike beløp og løpetider med vår lånekalkulator.

Hva koster et lån til restskatt?

Den viktigste kostnaden å se på er den effektive renten, som inkluderer nominell rente pluss etablerings- og termingebyrer. Det er denne som forteller deg hva lånet faktisk koster per år, og som gjør det mulig å sammenligne tilbud rettferdig. To lån med lik nominell rente kan ha ulik effektiv rente på grunn av gebyrene.

Rentenivået på forbrukslån settes individuelt og varierer betydelig mellom långivere og kunder. Vi oppgir aldri oppdiktede rentetall her – poenget er at du selv henter inn og sammenligner effektiv rente fra flere långivere før du bestemmer deg. Generelt gjelder at jo bedre betalingshistorikk og økonomi du har, desto lavere rente kan du oppnå.

Husk også å regne på totalkostnaden, altså summen av alt du betaler tilbake utover selve lånebeløpet. Et lån med lav månedlig kostnad kan ha høy totalkostnad dersom løpetiden er lang. Les gjerne mer om det beste forbrukslånet og hvordan vi vurderer tilbudene på Slik vurderer vi lån.

Krav og hvordan du søker

For å få forbrukslån må du oppfylle visse grunnkrav. Disse varierer mellom långivere, men de vanligste er:

  • Alder: Mange långivere krever at du er minst 18 år, mens flere setter grensen ved 20 eller 23 år.
  • Inntekt: Du må ha fast, dokumenterbar inntekt som viser at du kan betjene lånet.
  • Betalingsanmerkninger: Du kan normalt ikke ha aktive betalingsanmerkninger eller inkassosaker.
  • Bostedstid: Noen krever at du har vært folkeregistrert i Norge en viss periode.

Når du søker, gjør långiveren en kredittvurdering av økonomien din. Det er denne vurderingen som avgjør om du får lån, hvor mye du kan låne, og til hvilken rente. Det betyr at innvilgelse aldri er garantert, og at rente og beløp tilpasses din situasjon. Søker du hos flere, kan du sammenligne de konkrete tilbudene mot hverandre.

Tips for lavere rente

Det finnes flere grep som kan gi deg et rimeligere lån:

Sammenlign flere långivere

Det enkleste og mest effektive er å hente tilbud fra flere banker og sammenligne effektiv rente. Forskjellene kan være store, og det koster ingenting å undersøke. Bruk gjerne vår Lånematch-veiviser eller se oversikten over lån for å komme i gang.

Vurder medsøker

Søker du sammen med en medsøker – for eksempel ektefelle eller samboer – kan den samlede betjeningsevnen bli bedre, noe som i noen tilfeller gir lavere rente. Begge blir da ansvarlige for lånet.

Velg kortere løpetid og samle dyr gjeld

Kortere nedbetalingstid gir lavere totalkostnad. Har du i tillegg annen dyr gjeld, som kredittkort, kan det være verdt å se på muligheten for å samle forbrukslån eller refinansiere kredittkortgjeld i samme operasjon, slik at du får oversikt og potensielt lavere samlet rente.

Fordeler og ulemper

Som med alle lån er det både fordeler og ulemper ved å låne til restskatt. Her er de viktigste å veie opp mot hverandre:

Fordeler:

  • Du betaler skatten i tide og unngår at forsinkelsesrenter løper videre.
  • Du får forutsigbarhet med en fast nedbetalingsplan.
  • Du kan eventuelt samle restskatten med annen dyr gjeld i ett lån.

Ulemper:

  • Forbrukslån har høyere rente enn lån med sikkerhet.
  • Du erstatter én gjeld med en annen – problemet forsvinner ikke, det flyttes.
  • Tar du for lang løpetid, kan totalkostnaden bli høy.

Når bør du – og når bør du ikke – låne?

Et lån til restskatt kan være fornuftig hvis du har en stabil økonomi, restskatten er for stor til å betale av løpende inntekt, og den effektive renten på lånet er lavere enn kostnaden ved å la regningen forfalle. Da kan lånet være et verktøy for å ta kontroll og unngå at gjelden vokser.

Du bør derimot være forsiktig hvis du allerede har stram økonomi, flere lån fra før, eller er usikker på om du klarer de månedlige avdragene. Ansvarlig långivning handler om å låne innenfor betjeningsevnen din – altså bare det du trygt klarer å betale tilbake hver måned, også om uforutsette utgifter dukker opp. Er du i tvil, bør du heller undersøke betalingsavtale med Skatteetaten eller andre løsninger før du tar opp lån. Du kan lese mer generelt om hva du bør tenke gjennom før du tar opp lån.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg ta opp forbrukslån for å betale restskatt?

Ja. Restskatt er ikke en egen lånetype, men du kan bruke et vanlig forbrukslån til formålet. Pengene utbetales til kontoen din, og du betaler restskatten til Skatteetaten med riktig KID-nummer. Husk at innvilgelse og rente avhenger av en individuell kredittvurdering.

Hva skjer hvis jeg ikke betaler restskatten i tide?

Da legges det til forsinkelsesrenter fra dagen etter forfall og frem til beløpet er betalt. Lar du restskatten stå ubetalt over tid, kan Skatteetaten iverksette innkrevingstiltak. Derfor ønsker mange å betale i tide, om nødvendig ved hjelp av et lån eller en betalingsavtale.

Hvordan unngår jeg rentetillegg på restskatten?

Du kan unngå rentetillegget ved å betale tilleggsforskudd innen 31. mai året etter inntektsåret. I 2026 er den praktiske fristen 1. juni fordi 31. mai er en søndag. Rekker du ikke det, beregnes et rentetillegg på restskatten.

Hvor mye koster et lån til restskatt?

Det avhenger av lånebeløp, løpetid og hvilken effektiv rente du får. Den effektive renten inkluderer renter og gebyrer, og varierer mellom långivere og kunder. Den beste måten å finne ut hva det koster deg, er å sammenligne effektiv rente og totalkostnad fra flere långivere før du velger.

Skrevet av Femelle-redaksjonen · Publisert 8. juni 2026

Vi sammenligner tilbud fra Norges ledende banker og långivere